Med 5 spillesultne jenter pakket vi bilene for en båttur over Gandsfjorden….trodde vi.
Men reiselederen hadde glemt at det er forskjell på fredag og lørdag når det gjelder hvor ofte byasene skal få reise til Ryfylke. Så med de eneste bilene på kaien og en ferge halveis ut i havnebassenget var det tid å tenke alternativt. Simma? Ro? Det var iallafall hva reiselederen gjorde for å forklare seg… Etter litt regning frem og tilbake kom vi frem til at det rakeste var å kjøre rundt og over en annen fjord. Høgsfjorden denne gang. Nå viste det seg at reserve reiseleder(siden ordinarie fått sparken) også regnet feil. Denne gang på hvilken side Lauvik og Oanes ligger. Siden ordinarie reiseledere tenkte planlegge på taufergen, reiste bilene over Høgsfjorden uten å vite hvor Strandahallen ligger. Så med litt dårlig tid rullet vi av fergen uten å vite hvor vi sko. Dette måtte bare bli succé. Takk vare Google Maps klarte vi finne hvor vi skulle å med to minutter til gode løp vi inn i hallen. Heldigvis hadde spillerne bytt om i bilene. Ikke sjåføren da. Han fikk gleden av å se på… Det viste seg at kampene var forsinket slik at det aldri var et problem. Men all den gode oppladningen hadde gjort spillerne forvirrende så resultatene kan sammenfattes med et stort 0. Vi kan si at Brodd skremte ikke Krokhøl fra å melde seg på i serien neste sesong iallafall. Så noe positivt bidro vi med. Det gledende med kampene var også de fantastiske publikummene vi kjøpt inn(Inger påsto at det var hennes familie). Kampene var ellers tette og regelløse. Det er ikke grunnen til fjerdeplassen (av 6). Men vi må jo skylde på noe. Det kan jo ikke være at vi møtte spillere som var så unge at det sto barnvogner på parkeringen isteden for biler. Det ble totalt 2 seirer og 3 tap pluss tap i bronsekampen.
Så med et noe stuket selvbilde satte vi oss i bilene for å reise med riktig ferge tilbake til «fastlandet». Reiselederen hadde lovet mat på turen og siden det ikke var godt nok for spillerne med pølsen i hallen måtte han flashe med sr-bank kortet på båten i steden. Etter å presset seg forbi en stakkars pensjonær med barnbarn fikk de sultne spillerne bestilt seg Gandsfjordenens beste lapskaus og komper. Er litt usikker på om den eldre damen noen gang kommer å hente seg etter ha møtt de sultne brodd spillerne. At det ut av vimsete bestillinger ble for mange lapskaus lå jo bare i kortene. Heldigvis var den en spillere som trengte kveldsmat og derfor fikk med det som doggybag.
Når vi rullet i land på stavangersk side igjen var det kanskje det eneste som gikk som planlagt.
Jeg håper vi klarer å stille lag, gjerne flere, til neste venninnebandy for dette var en knallkjekk tur. Hvis en ikke ser til resultat og reiselogistikk da.
Med på turen:
Inger m familie.
Harriette
Gro
Anki
Ellen
Referent: Tony
Brodd Innebandyklubb 